I barokken startet man å male disse mønstrene på gjenstander av tre. Som kister, boller, sleiver og lignende. På denne tiden var Norge et fattig land, og nordmenn hadde ingen stor materiell rikdom. De rosemalte tregjenstandene ble behandlet som de mest verdifulle skatter. Og skattene ble tatt godt vare på. På den måten ble de bevart like praktfulle, og kan gå i arv i familier, den dag i dag.
Vesten er strikket i tynn 100% ull og siden blitt kokt, for å få dette særegne uttrykket. Alle broderiene er brodert på for hånd etter kokeprosessen.
Vesten har et rett og romslig snitt, og lukkes med flotte metallhekter.
